Onsdag 22. feb 2012 – Kl. 20.00 / 150kr / 18 år [Facebook-event]

Leatherface:
“It’s all about the sound—you know, making the guitar go aarrrraaaaaarrrgggh.” Frankie Stubbs

It’s been said that there is no underground anymore, that as soon as a band get big enough to be influential, the mainstream press swarms all around the band and leaves them an over-exposed mess. Then, along comes Leatherface and blows all that cynicism right out of the water. After sixteen years, a half-dozen studio albums, one live album, two discographies, and countless seven-inches and twelve-inches and compilation tracks on a dozen or so record labels, Leatherface still reigns as one of the most powerful and most influential punk rock bands that are still active. And they’re still lodged safely in the underground. So how did they do it? Leatherface seems to have been built on a series of accidents and coincidences.

It was 1988, in Sunderland, England. Dickie Hammond played a Gordon Smith guitar. He wanted to be in a band with Frankie Stubbs, who also played a Gordon Smith. Beyond the fact that they both played on the same type of handmade guitar, they had little else in common musically, so they found a way to play two completely different things and make it sound good. They recruited drummer Andy Laing and bassist Stuart Schooler and started to put melodies to the chaos and chainsaws of the guitars. They practiced in Frankie’s roofless garage, when it wasn’t raining. They sold enough magic mushrooms to buy Skipper One (their first touring van). It was agreed that they’d all sing. Frankie was the only one who actually sat down and wrote lyrics, though, so Frankie became the singer. His voice sounded like gravel thrown onto the chainsaws of the guitars, but it also had a deep, soulful quality that matched the melodies. And through this, a whole new style of punk rock was born.

Fast forward several years. Leatherface releases the rough and respectable, classic hardcore albums Cherry Knowle and Fill Your Boots. Stu Schooler leaves the band and, after a series of changes, Andy Crighton becomes the bassist. Leatherface signs to a smaller offshoot of a major label (Seed, an imprint of Atlantic), release the immaculate and one-day-to-be seminal album, Mush. The major label, unable to find a college radio hit out of Mush, relegates it to the bargain bin. A shattered Leatherface pulls it together in time to record Minx, then breaks up. Andy Crighton goes on to join the pop-punk legends Snuff. Frankie goes on to play in the bands Pope and Jesse. Dickie forms Dr. Bison. In the meantime, their albums spread gradually through punk communities. Their sound influences a new generation of punk bands like Dillinger Four, Hot Water Music, and Avail. Eventually, Dickie convinces the guys to get back together as a band, but he inexplicably doesn’t join the newly reformed Leatherface. Still, Frankie and Andy Laing pick up the reins and steer Leatherface back into the studio. There they record their half of a split album with Hot Water Music for BYO Records. On that split, they include the song “Andy,” a touching tribute to Andy Crighton, who committed suicide in 1998. BYO rereleases Cherry Knowle. Leatherface tours the US twice, where they’re obligated to open up for the bands that they inspired.

Leatherface then records a new album, Horsebox, and BYO also releases The Last: a collection of songs that Leatherface recorded before their 1993 breakup, along with some of Frankie’s material from Pope. Again, they tour the US. Again, they open up for bands they influenced. And, all the while, the legend grows. And now, after all the bruises and broken down vans, the tours and rotating-door bassists, all the lumps and the chainsaws and all the growls they could muster, Leatherface has released what could be their best album yet, Dog Disco. It’s got all the elements that have made the legend. From the first notes of track one, the melodies creep out and hook you. Frankie’s lyrics are still heartbreaking, still wise, still beautiful. His voice may have gotten raspier, but there’s something more to it now. It’s still safe to compare him to Lemmy from Motorhead or to Jake Burns, but listen closer. There’s a little bit of Sam Cooke in there. A little bit of fat Elvis. The guitars still seem to be coming from two completely different points but racing towards a head-on collision. The album still works as an album, building tension, speeding up, and when it seems that everything will explode, they slow things down enough for you to regroup, to get your wits about you, and then they’re off again. Twelve songs later, it’s still all about the music—you know, everything goes aarrrraaaaaarrrgggh.

www.leatherface.biz
www.facebook.com/pages/Leatherface

The Monotrons:
En trio fra Halden som starta opp i Mars 2010. Egil Pinås (guitar,voc), Jens Tore “fisken” Standerholen (drums) og Cato Haakenby (bass).

www.facebook.com/pages/The-Monotrons
www.myspace.com/themonotrons

Fredag 24. feb 2012 – Kl. 21.00 / 100kr / 18 år [Facebook-event]

Bits Between:
Ut av skogen fra Råde og Moss kommer Bits Between, fem punkere som gir deg gir deg en bred overhaling fra ulike deler av hardcore/metal spekteret: Alt fra old school california punk til 80-talls trashmetal. Skitne punkriff, fete trash-partier og melodiøs tung hardcore i en salig blanding. Debutskiva Chosen Death byr på et utrolig driv og refrenger som skriker etter allsang. Dette blir et knallbra år for Bits Between!

NRK P3 Pyro: “Med debutplaten til Bits Between som gjør en blanding av hardcore og thrash som låter fortreffelig både morgen og kveld, uansett om man bor øst, vest, sør eller nord i landet vårt. Det finnes ikke for mange slike band i Norge, og musikken gir meg flashbacks til gode opplevelser med band som Hatebreed og Sick Of It All. Rullende trommer, moshing, hopping, Bits Between har det som skal til.”

www.facebook.com/bitsbetween
www.wimp.no/wweb/artist/4476119

Warp Riders:
Warp Riders byr på groovy, tung rock ‘n roll med dype røtter i Black Sabbath riffing og nyere stoner-rock elementer, inspirert av band som Sleep og Electric Wizard. Bandet har holdt på siden sommeren 2011 og består av ex-DAKARI medlemmene Eimund Aadahl(Trommer) og Richard Ottosson (Bass) i tillegg til Ben Bouker (vokal) og Markus Berntzen (Gitar).

Warp Riders er for tiden i studio og spiller inn sin debutskive, og spiller sin første konsert sammen denne kvelden!

www.facebook.com/warpriders

Onsdag 4. april 2012 – Kl. 20.00 / 150kr / 18 år [Facebook-event]

10 band/artister – 2 scener

Lørdag 21. apr 2012 – Kl. 21.00 / 100kr / 18 år [Facebook-event]

Shoot the Breeze:
Shoot the Breeze er et tight 4-manns rockeband med base i Eiker utenfor Drammen. Med sin melodiøse riffbaserte rock har de med et bevist mål om å skape variert musikk med gjennomtenkte tekster klart å skape et uttrykk som både er særegen, men som samtidig hyller bandets røtter i den klassiske 60- og 70-tallsrocken. Shoot the Breeze er helstøpte live, og en bunnsolid rytmeseksjon, kombinert med to lekne gitarer og en nyskapende vokal, gjør bandet til et spennende liveband som fremstår erfarent og trygt.

Allerede før Shoot the Breeze hadde utgitt noen offisielle utgivelser hadde bandet spilt på KlubbØYA, fått spilletid med to låter på Sky Channel Radio i UK, vært med på samle-cd for presentasjon av ny europeisk musikk for det Amerikanske markedet, i tillegg til utbredt konsertvirkomhet.

I 2008 var Shoot the Breeze i studio med gitarlegenden Ronni le Tekrø som produsent, og resultat ble EPen Angels Avenue. I tillegg til A-listing på bl.a. Kanal 1 og Volda Studentradio i Norge førte utgivelsen også til en promotionavtale med den Britiske agenturet Two Side Moon, noe som ga bandet mye radiotid ute i Europa, toppet av at andresingelen Indefinable Quality ble spilt av Bruce Dickinson, vokalist i Iron Maiden, på hans Friday Night Rock Show på BBC.

Shoot the Breeze kom sommeren 2011 ut med et nytt album, denne gangen et konseptalbum kalt NOMADISM – the Sonny Terrence Brentwood Story, Final Chapters. På Nomadism – the Sonny Terrence Brentwood Story, Final Chapters kombineres musikk, poesi og visuell kunst for å fortelle historien om Sonny Terrence Brentwood, en rocker som tar sine siste steg ned fra livets scene. Utgivelsen består av en CD med i alt 16 lydspor, samt en bok som består av poesi og visuell kunst i form av fotografier, som til sammen skildrer en periode i livet til nevnte Brentwood. Denne type utgivelse, som har blitt gitt betegnelsen Hybrid-kunst, er veldig sjelden, og Shoot the Breeze er et av få Norske band som har gått denne veien i sitt kunstneriske uttrykk.

Shoot the Breeze varmet opp til releasen med å komme på 4. plass i Norgesfinalen av de internasjonale konsertkonkurransen Emergenza Festivalen.

www.facebook.com/Shoot-the-Breeze
www.shootthebreeze.no

Hollow:
Hollow ble grunnlagt i Stange i 2000 av Ola Rui Nygaard, Brede Møller, Ove Mikkelsen Hoel og Magnus Mikkelsen Hoel. Gutta gjorde om garasjen til øvingslokale, og satte i gang med å finne sin musikkform – heavy metal. I dag har gitarist Marius Melleby (gitar) og Sondre Svendsen (trommer) kommet med i bandet, sammen med tvillingbrødrene Ove og Magnus. Iherdig øving har vært grunnlaget for at Hollow i dag består av fire samspilte og dyktige musikere. I garasjen skapes også Hollows egne låter, der alle bidrar med å forme låtene og sounden.

Mjøs-rockerne i Hollow spiller heavy metal og hard rock med god gammel sound, ispedd nyere elementer.
Hollow, som i dag har medlemmer fra Stange, Brumunddal og Gjøvik, har spilt flere konserter rundt om i Norge. Blant annet en rekke konserter på Hamar, Stange og Brummunddal, Emergenza Festival 08 i Oslo, Raumarock i Åndalsnes, Smuget, John Dee og Rock In i Oslo. I tillegg har Hollow fått være oppvarmingsband for TNT flere ganger.

På de livlige konsertene spiller Hollow egne låter, samt noen coverlåter av band som for eksempel Motorhead, Black Sabbath, Ozzy Osbourne, Metallica og andre rockeband som har inspirert de fire bandmedlemmene. Live spiller Hollow full av spilleglede, og de energiske musikerne gir alt på scena. Gutta har en så stor glede i musikken, at de sprer vibrasjonene over til alle i salen.

Unikt med metalbandet er at de har med medlemmer som er enegga tvillinger. De to har medfødt absolutt gehør – de hører alle tonearter i lyder. At det er med brødre i et rockeband er ikke uvanlig, men det er unikt at brødrene er eneggede tvillinger!

Målet til Hollow er å bli et av de mest kjente metal-bandene i Norge, noe de skal forsøke å klare med kanonfete riff, sterk vokal og fengende metallåter. Som personer ønsker de å fremstå som seg selv – jordnære gutter som elsker rock. Bandets medlemmer håper at horder av folk vil like musikken.

Debutalbumet ”Dark Thoughts” ble utgitt på Fair Play i fjor vår. Plata er spilt inn i Studio Studio Nyhagen på Toten, platestudioet til gitarguru Ronni Le Tekrø som har tatt Hollow under sin kappe. Plata er mikset og mastret i Danmark av Tommy Hansen, som har jobbet med artister som Helloween, Jørn Lande og TNT. Cover og album art er laget av Tor-Erik Ledang som blant annet står bak den legendariske TNT logoen.

I disse dager er album nummer to ferdig mikset og mastret hos Tommy Hansen, og også denne gang har plata blitt spilt inn i Studio Studio Nyhagen hos Ronni Le Tekrø. På plate nummer to har Bård Svendsen (har koret for artister som Dum Dum Boys, Stage Dolls og TNT) og Tim Scott (har jobbet med artister som Bruce Springsteen, Tina Turner, Bob Dylan og Billy Idol) vært involvert i arbeidet.

www.facebook.com/Hollow
www.myspace.com/hollownorway

Torsdag 8. nov 2012 – Kl. 18.00 / 50kr / 18 år [Facebook-event]

- Attention Readers (Halden, NO)
- The Red Parrot (Halden, NO)
- TBA
- TBA
- TBA

Fredag 9. nov 2012 – Kl. 20.00 / 150kr / 18 år [Facebook-event]

- inOcean (Gøtteborg, SE)
- TBA
- TBA
- TBA
- TBA

Lørdag 10. nov 2012 – Kl. 20.00 / 150kr / 18 år [Facebook-event]

- Göttemia (Halden, NO)
- TBA
- TBA
- TBA
- TBA

Tirsdag 25. des 2012 – Kl. 20.00 / 150kr / 18 år [Facebook-event]